I går vorset vi i skogen, pratet med en gammel dame og strødde rundt oss med sukker og melk. Vi kledde oss ikke ut som B-gjengen for ingenting. Bææd. Barnslig. Best. Crazy Karneval var grunnen. Og vi måtte helt til Arna for å gjøre det, men jeg likte det. Kreative attenårsdager er godsaker. Og i dag er katten et halvt år, solen skinner og min søster og meg har sett Hannah Montana - the movie. Jeg må rett og slett gifte meg med han gutten, han var fin han. Om ikke alle var som han! Da hadde livet vært fint. Finere.
Fotogen er vi og.
Jeg hatet Hannah Montana, 2 timer senere hører jeg på Hannah Montana musikk og jeg vil gifte meg med gutten hennes. Skyt meg please.
Siden sist har jeg hatt to helger alene hjemme, der den første ble brukt til å være emo, mens den andre ble brukt til å være voldsomt sosial. Videre har jeg vasket bussen, fascinerende hvor skitten en buss kan bli... Jeg har ikke kommet opp til noen skriftlig eksamen, og jeg har gitt opp å prøve å lære meg fransk. Jeg har jobbet, og jeg har danset masse. Jeg har mistet et legg og en mobil. Jeg har solt meg, og jeg har hatt årets første dag på skansemyren med basket og fotball. Jeg har blitt så smått solbrent i pannen, og jeg har trent. Jeg har klaget masse, men vært mye fornøyd også. Jeg har ikke gått syvfjellsturen og jeg har ikke blitt brun. Jeg har funnet mye fin musikk, og jeg har vært mye med mange fine venner. Jeg har grillet, og jeg har laget min egen middag. Jeg har blitt kjempe trøtt, og jeg har funnet en ny tv-serie. Jeg har vært slem, og jeg har vært snill. Også har jeg fått mail. Og gått opp i lønn. Jeg har fått jernmangel, og ny kjole. Jeg har begynt på en bok. Og jeg har fått mobilen igjen, etter tre uker uten. Er ikke livet fint dere? 
Jeg kan tenke meg du fant alt dette veldig interessant ja.
Jeg har ikke så mye å fortelle alltid. Så jeg maser. I dag har jeg tenkt å mase om at jeg har hatt en finfin helg. Jeg fått øl i håret og tegning i ansiktet. Jeg har dumma meg ut. Jeg har funnet ut (som om jeg ikke viste det fra før...) at Oda hun er søren meg en av de søteste jeg vet om! Jeg har også vært på varetelling i helga. Og jeg har vært på vanlig jobb. Søren, livet er fint om man bare instiller seg på det. 
Se så fin vi er!! Om ikke bare alle kunne vært like fin som oss, så skal du se verden hadde gått under.
Jeg er hjemme igjen, hurra?
faen i helvette. katten er borte.
I dag er det 2 dager til Isa feirer bursdag (og påskeferie igrunn). 17 dager til vi reiser til Nice. 33 dager til første skikkelig russebussdugnad. 43 dager til vi får vite hva vi kommer opp i til eksamen. 83 dager til sommerferien. 95 dager til cruise. 122 dager til Ios. 140 dager til Coldplay. 171 dager til jeg skal GÅ på tur med Annette, frisk og fin.184 dager til London. 250 dager til pusen blir ett år. 256 dager til jeg blir atten. 393 dager til russetiden. 549 dager til New York. 986 dager til jeg blir tjue, eller 85 190 400 sekunder om du vil. LIVER ER FINT. Selv om ingen lurte meg med aprilsnarr. Jeg derimot: var på legevakten med blåveis, ehehehe. aprisnarr. 
Og så var jeg hjemme fra fjellet igjen. Det var gøy, det var fint og det var flott. Jeg har kost meg mer enn masse. Cecilie, Oda, Camilla, Alexandra og Ida - jeg liker dere! Ferien min har nemlig vært full av dem, ski, snø, kalde tær, varme klær, god musikk (electric feel + kids), dårlig musikk (let it rock + oslorap), gåing fram og tilbake, free drinks yeah, crazy bilturer, middagskos, søte (?) gutter og morsomme kommentarer. Jeg likte ferien. Hurra for den! Og nå er jeg hjemme igjen. Og hva gjør jeg da? Jo, jeg går til byn og bruker opp lønnen min. Ah, ferie er flott. 
Det eneste bildet jeg har fra ferien er dette vidunderlige stemningsbilde som Cecilie snek inn på mobilen min. HERLIG CÆSSI!!
Jeg løp fra huset mitt og hele veien til Danmarksplass i dag. Og vet du hvorfor? Jeg mistet bussen. Jeg skulle på jobb, og bussen tordnet forbi meg i den villeste farten jeg noengang har sett. Det var 25 minutt til jeg skulle være på jobb (jeg skulle åpne butikken, så det var litt småviktig at jeg var der), bilen er på Geilo så ingen kunne kjøre meg og jeg hadde ikke penger på mobilen, så jeg kunne ikke ringe sjefen min og fortelle at jeg ble sen. Så jeg løp. Løp som en gal til danmarksplass på syv minutter (det tar sikkert femten minutter eller mer å gå, det er laaangt). Etter omkring ti minutter der kom det en buss. Og jeg kom på jobb: seks minutter for sent. Samtidig som vakten kom tuslende: "litt sent ute i dag?" jeg var dødelig flau og mumlet noe om at jo, det var jeg...
I morgen er det Geilo. Det blir deilig, jaja, men jeg kunne heller trengt meg en tur til Maldivene eller et annet sted med temperatur over 23 grader. Eller vent litt, jeg kunne godt tatt meg en tur til Alpene også.
Å nå skal jeg gå å se om jeg finner en venn å være med, noe som kan bli et lite problem med tanke på at Amalie har reist og katten er hos morfar...... aller helst vil jeg på byn, men toget går klokken åtte i morgen, og jeg skal rett på ski. lite strategisk
vil du være min venn?
emogina
og siden jeg sendte pcen og kameraet mitt på fjellet med pappa i går får dere heller dette finfine bildet. jeg digger dem. gamle mennesker rocks
jeg digget igrunnen dette også, www.foto.no rocks
Jeg liker når mennesker hvisker meg i året. Små hemmeligheter, morsomheter eller bare "baby take off your cool". Kom å hvisk meg i øret! 
Pusen er blitt en klatrefant, jeg har blitt superforelsket i svensk musikk (Veronica Maggio, jajaja!) og tre attenårsdager, en norsk innlevering og 70 franske gloser er forbi. Bena verker etter for mye crazydance på høye heler og det er bare 130 gloser igjen å lære seg og et engelsk prosjekt å innlevere. Jeg liker det. Litt.
Det er en ting pusen ikke helt har skjønt da. Den kan ikke male. Den hørtes mer ut som en vibrasjonsfunksjonen på mobilen min enn som en fornøyd pus. Dritfint.
